← Alle guider / Rekruttering

Rekruttering er ikke en kampanje. Det er et system som starter før innmelding, og som først «beviser» seg i månedene etterpå. Denne guiden gir deg en konkret modell for å bygge et slikt system – fra det første møtet til musikanten er en trofast del av korpsfellesskapet.

Fra kampanje til system: Slik knekker vi rekrutteringskoden i skolekorpset

Rekruttering til skolekorps er et tema som vender tilbake hvert eneste år. I mange lag og foreninger behandles det som et kort, intensivt prosjekt: Vi lager plakater, holder en konsert, publiserer noen innlegg i sosiale medier – og håper at barna melder seg.

Når resultatene uteblir, blir spørsmålet gjerne: Hva gjorde vi feil?

Ofte er svaret enklere enn vi liker å tro:

Rekruttering er ikke en kampanje. Det er et system.

Skal vi bygge sterke og bærekraftige korps, må rekruttering forstås som en del av en helhetlig struktur – og organiseres som et løp som tåler at både dirigenter og styremedlemmer byttes ut.

For å gjøre arbeidet konkret deler vi rekruttering inn i tre faser:

• FØR – hvordan de oppdager oss
• UNDER – hvordan starten oppleves
• ETTER – hvordan vi bygger mestring, vane og tilhørighet

Dette er ikke bare en tidslinje, men et pedagogisk rammeverk for hvordan vi møter, utvikler og ivaretar nye musikanter.

FØR: Magien i det første møtet

Rekrutteringskonserten er ofte startpunktet. Her handler det ikke bare om å vise hvor flinke korpset er – men om å gjøre det trygt og tilgjengelig å begynne.

Et av de mest effektive grepene du kan gjøre, er å vinne rommet i løpet av de første 20 sekundene.

Start med «call and response»

I stedet for å starte med prat, start med en enkel rytme som du klapper – og la elevene herme spontant et par ganger før du sier velkommen. Det skaper fokus, energi og fellesskap umiddelbart.

En kjøreplan som fungerer

En rekrutteringskonsert bør ha minimum 4 låter og krever minst 20 minutters forberedelse med korpset. Den bør være tydelig regissert, med veksling mellom musikk, forklaring og involvering.

Eksempel på kjøreplan:

1. Tøff åpningslåt – vis energi og «wow»-faktor
2. Presentasjon av treblåsere (fløyte, klarinett, saxofon) – vis konstruksjon og klang
3. Korpslåt
4. Presentasjon av messing (kornett, baryton) – bruk humor og popkulturreferanser
5. Korpslåt
6. Trylleshow: to elever fra salen «lærer» å spille en enkel låt på kornett/baryton på ett minutt (poenget er følelsen av at dette er mulig)
7. Korpslåt
8. Presentasjon av trombone og trommer
9. Marsj / korpslåt
10. 2–3 elever dirigerer korpset (sterkt/svakt, korte/lange noter) – lav terskel, høy effekt
11. Kul avslutningslåt

Vis at «barn som dem» får det til

Et undervurdert grep er å la aspiranter som har spilt ett år bidra på konserten. Når barn ser barn, blir terskelen lavere.

La noen prøve baryton – og spill «med band»

Mot slutten kan noen elever få prøve baryton, gjerne med enkelt komp (for eksempel Blåsbus-komp). Det skaper mestring på direkten.

Men konserten er bare startskuddet.
Oppfølgingen avgjør. Og den må komme raskt.

UNDER: Oppstarten legger grunnlaget

Når påmeldingene er inne, starter den virkelige jobben: å gi musikantene en start som bygger mestring, tilhørighet – og hjemmeøving.

Et lite grep med stor effekt: Dropp instrumentønske på påmeldingen

Mange korps låser instrumentvalget for tidlig. Det bør ikke stå «instrumentønske» på påmeldingsskjemaet. Da får man større mulighet til å styre elevens valg på oppstartseminaret – ut fra:

• fysiske forutsetninger
• hva barnet faktisk får lyd i
• korpsets faktiske behov

(Dette handler ikke om å ta fra barna valgfrihet, men om å gi dem best mulig sjanse til tidlig mestring.)

To spørsmål som gjør instrumentvalg til korpsbygging

Før dere «fordeler instrumenter», still disse to spørsmålene:

1. Hva trenger vi for at årets aspirantkull skal bli et spillbart ensemble?
2. Hva trenger vi for at årets aspirantkull skal komplettere fjorårets aspirantkull – som nå er Junior 1?

Dette er forskjellen på rekruttering som «innmelding» og rekruttering som langsiktig bygging.

Det gjør at instrumentvalg handler om mer enn ønsker – det handler om roller i klangen:

• Bass = grunnmur
• Mellomstemmer = bærevegger
• Melodi = inventar
• Slagverk = motor/puls

Den konkrete tidslinjen: 3 uker som holder interessen varm

En av de viktigste forskjellene på kampanje og system er tempo i oppfølgingen.

Uke 0: Rekrutteringskonsert
Regissert konsert med aktivisering, instrumentdemo, aspiranter og trylleshow.

Uke 1: Klasseromsbesøk
Innen én uke besøker dirigenten klassene. Alle interesserte elever får prøve både klarinett og baryton. Påmeldingsskjema deles ut – uten rubrikk for instrumentønske. Frist for innlevering: én uke.

Uke 2: Svarfrist
Påmelding leveres inn.

Uke 3: Oppstartseminar (1–2 dager)
Bør holdes senest to uker etter påmeldingsfristen, mens korpset fortsatt er friskt i minnet.

I forkant:

• Sett opp et besetningsønske ut fra behov (inkl. hvordan kullet skal komplettere Junior 1).
• Skaff nødvendige instruktørressurser og voksenhjelp.
• Sjekk at alle instrumenter er spillbare (munnstykker, ventiler, kork, rør osv.).

Del 1: Foreldreinfo (30–60 min)
Kort og tydelig informasjon om:

• hva korps er (musikk + miljø)
• hva som forventes av foresatte hjemme (støtte, rutiner, øving)
• hvordan opplegget blir de første ukene
• praktisk: økonomi, lån/leie, kontaktpunkter

Del 2: Instrumentstasjoner og tildeling (60–120 min)
Barna rullerer mellom instrumentgrupper og får veiledning. Instrument tildeles etter samtale og vurdering, basert på:

• fysiske forutsetninger
• hvor de får raskt «lyd/mestring»
• korpsets behov/besetning

Del 3: Spilling + mini-konsert (60–180 min)
Hver instrumentgruppe øver inn 1–2 ekstremt enkle låter (eller et «én-tone-konsept») og avslutter med en uformell hentekonsert for foresatte.

For å få det til å låte «som et band» med én gang, kan dere bruke Blåsbus-komp som ligger tilgjengelig på Spotify. Da får elevene en musikalsk ramme rundt det de gjør, selv om materialet er veldig enkelt.

Praktisk startpunkt (eksempel):

• Klarinett-boka starter på E (samme første tone som i Korpshåndboka – derfor bruker jeg den også som starttone for kornett)
• Trompet-boka starter på C og G

Det viktigste er ikke hvor avansert det er, men at elevene kjenner:
«Jeg spiller i korpset – og det låter faktisk bra.»

Etter hentekonserten:

• avtal øvingstider med instruktør
• gi foresatte en enkel «uke 1–4»-plan (kort, konkret og realistisk)

Eksempel på «uke 1–4»-plan til foresatte:

Uke 1: Barnet øver på én tone (gjerne E eller C). Lyder det skjært? Det er normalt – det er slik det starter for alle. Øvingstid: 5–10 minutter per dag.

Uke 2: 2–3 toner introduseres. Fokus på å produsere en jevn, fin tone, ikke på å spille fort. Prøv å sitte i rommet de første gangene – det motiverer.

Uke 3: Første enkle melodi eller tonerekkefølge. Barnet begynner å kjenne igjen noe fra øvelsen. Ros innsatsen, ikke resultatet.

Uke 4: Samspill i gruppen, og kanskje en liten fremføring. Barnet har nå vært i gang en måned – det er mye.

Generelt: Kort, daglig øving gir langt bedre resultater enn lange, sjeldne sesjoner. 5–10 minutter hver dag er nok i starten.

Påfølgende uke: vanlig undervisning starter.

ETTER: Mestring gjennom å «skynde seg langsomt»

Den største feiltolkningen i rekrutteringsarbeid er hvorfor barn slutter.

Barn slutter sjelden fordi de ikke liker korps.
De slutter fordi det oppleves for vanskelig.

De første månedene er ofte et «sort hull» der:

• lyden er vanskelig å kontrollere
• rytmen er uklar
• mestringsfølelsen er lav

Hvis progresjonen går for fort, forsvinner mestringen. Derfor må vi tørre å gå sakte frem:

• arbeide lenge med de første tonene
• bygge trygg klang og intonasjon
• utvikle pulsforståelse
• etablere grunnteknikk

Når fundamentet sitter, skjer utviklingen raskere.

System gir mestring. Mestring gir motivasjon. Motivasjon gir hjemmeøving.

De kritiske årene: ofte 1–3 år

Det hevdes ofte at det største frafallet skjer i overgangen til ungdomsskolen. Min erfaring peker et annet sted: De fleste som slutter, gjør det i løpet av de første 1–3 årene – mens instrumentkontroll og mestring fortsatt er i støpeskjeen.

Når musikantene får kontroll og kan spille mer utfordrende musikk som oppleves meningsfull, trigges ofte indre motivasjon. Da blir de som regel værende.

Fra enkeltinitiativ til bærekraftig struktur

Rekruttering lykkes sjelden på grunn av én dirigent eller én vellykket konsert. Den lykkes når vi bygger et system som:

• følger opp raskt
• gir tidlig mestring
• har tydelig progresjon
• fordeler ansvar
• skaper tilhørighet

---

Rekruttering begynner ikke med de nye medlemmene.
Den begynner med hvordan vi tar vare på dem vi allerede har fått.

Kilder og ressurser

• Rekrutteringskonsert – reportasje om Erlend Bratlies metode (korps.no)
• Last ned: Rekruttering i korps – en metode som fungerer (PDF)
• Last ned: Nylund skolekorps aspirantbrosjyre 2025 (PDF)