Klangutvikling i korps — slik bygger du en felles korpsklang

Klangutvikling i korps er kanskje det enkeltfeltet som skiller et godt korps fra et virkelig flott ett. Du kan ha flinke enkeltmusikanter, god intonasjon og korrekte noter — men hvis klangen ikke er samlet, vil publikum likevel oppleve noe fragmentert og utydelig. Denne guiden gir deg konkrete metoder, øvelser og kunnskap for å bygge en ekte, felles korpsklang — enten du dirigerer et janitsjarkorps med 25 musikanter eller et Brassband på 18.

Klang handler ikke om magi. Det handler om felles pust, felles lytting og felles intensjon. Og det handler om at dirigenten vet nøyaktig hva de er ute etter — og hvordan de leder korpset dit.

---

Hva er klang, og hvorfor er det dirigentens viktigste verktøy?

Klang er summen av alt du hører når korpset spiller — ikke bare tonene, men fargen på dem, hvordan de blander seg, om de «smeller seg» til hverandre eller flyter ut i rommet som én enhet. Faglig kalles dette klanglig homogenitet: evnen til at mange ulike instrumenter og musikanter produserer noe som oppleves som én samlet lyd.

For dirigenten er klangen det fremste uttrykket for musikalsk ledelse. Tempo og rytme kan justeres med taktstokken. Dynamikk kan instrueres med hendene. Men klang — den må bygges over tid, gjennom systematisk og bevisst øving. Den kan ikke improviseres frem i konsertøyeblikket.

Arnold Jacobs, tubisten og pedagogikken fra Chicago Symphony Orchestra, formulerte det slik: musikk skapes av «song and wind» — sang og pust. Klangens grunnlag er alltid en menneskelig intensjon om lyd, formidlet gjennom luftstrømmen. Musikanter som tenker på «noter» og «teknikk» produserer en annerledes klang enn musikanter som tenker på «sang». Dette enkle prinsippet er startpunktet for all klangutvikling.

I norsk korpssammenheng snakker vi gjerne om «korpsklang» som noe alle kjenner, men få definerer. Norges Musikkorps Forbund (NMF) jobber systematisk med klangutvikling gjennom Den gode øvelsen — med fokus på at god klang starter med individuelle vaner, men realiseres kollektivt.

---

Grunnlaget: pust, støtte og kropp

Ingen klangutvikling kan skje uten et solid grunnlag i pust og kroppsholdning. Dette er ikke en «begynnerting» — det er noe verdensmestere jobber med hver eneste dag.

Pust som fundament for klang

Pusten er klangproduksjonens motor. En fri, dyp og støttet luftstrøm gir et varmt og rundt tonefundament. En anspent eller overfladisk pust gir en tynn, skarp eller ustabil klang.

I korpssammenheng er det viktig å forstå at pust ikke bare er et individuelt anliggende. Når 25 musikanter puster inn på samme tid — med samme dybde og samme intensjon — skjer noe merkbart: klangen samles automatisk. Felles innpust er faktisk en av de mest undervurderte klangøvelsene som finnes.

Prøv dette på neste øvelse: be hele korpset om å puste inn stille, dypt og synkront på to slag, og deretter holde en lang Bb i piano. Lytt. Uten at du har sagt ett ord om klang, vil du høre en forskjell fra vanlig spill — fordi oppmerksomheten er rettet mot luften, ikke mot fingrene.

Støtteøvelser som virker i korps

Det som ofte kalles «puststøtte» handler fysiologisk om bruk av mellomgulvet (diafragma) og bukmuskulaturen for å regulere lufttrykk og luftstrøm. En god støtte gir stabilt trykk, jevn klangkvalitet og bedre intonasjon.

Konkrete støtteøvelser for korpsøvelsen:

1. Sss-øvelsen: Alle puster inn dypt, deretter slipper de luften ut som et jevnt «sssss» i 8 sekunder. Merk: ikke press — flyt. Gjenta med 12 sekunder. Dette trener kontrollert utpust uten instrumentet.

1. Papirøvelsen: Legg et A4-ark mot veggen og blås det fast med luften alene (ikke gjennom instrumentet). Prøv å holde det der i 6 sekunder. God støtte er nødvendig.

1. Forte-piano-øvelsen: Spill en lang tone i forte, deretter direkte til piano — uten å avbryte tonen. Støtten må jobbe aktivt for å holde klangkvaliteten i piano. Dette avslører raskt hvem som «slipper» støtten i svak dynamikk.

Kroppsholdning og frigjort spill

Alexander-teknikken, som er utbredt i musikeropplæringen, peker på at unødvendig muskelspenning er klangenes fiende. En spiller som sitter med fremoverlent nakke, spente skuldre og lukket brystkasse vil produsere en annen klang enn en spiller som sitter oppreist, avspent og åpen.

I korpssammenheng er dette kollektivt relevant: en hel seksjon med god holdning vil klinge annerledes enn den samme seksjonen med dårlig holdning. Be musikantene sette beina flatt i gulvet, rette ryggen, og løfte instrumentet mot ansiktet — ikke bøye ansiktet mot instrumentet. Dette alene kan forandre klangbildet markant.

---

De fem dimensjonene av korpsklang

Klang er ikke én ting — det er et sammensatt begrep med flere distinkte elementer. Å forstå disse gjør det lettere å diagnostisere hva som mangler og å sette inn riktige tiltak.

1. Balanse mellom stemmegrupper

Balanse handler om forholdet mellom de ulike stemmegruppenes lydnivå. I et janitsjarkorps — med treblåsere, messingblåsere og slagverk — er dette en kompleks oppgave, fordi instrumentene har svært ulik naturlig lydstyrke og klangfarge.

En god huskeregel er pyramideprinsippet: basstemmer er fundamentet og skal dominere, mellomstemmene fyller, og toppstemmene er pynten. En vanlig feil er at sopranstemmene (fløyte, Eb-klarinett, trompet) overdøver de dypere stemmene, noe som gir en «topp-tung» klang uten fundament.

Prøv dette: be korpset spille en koralakkord og slå av sopranstemmene ett lag om gangen. Hører du et solid fundament, eller kollapser klangen når sopranene tier?

2. Blend og klanglig homogenitet

Blend er evnen til at instrumenter innen samme seksjon produserer en så lik klang at de ikke kan skilles fra hverandre. Dette er seksjonsjobbing i praksis: hornistene jobber for å klinge som ett horn, klarinettene for å klinge som én klarinett.

Homogenitet innad i seksjonen er direkte avhengig av felles klangideal. Hva slags lyd ønsker vi? Varm og rund, eller lysende og klar? Musikantene må ha et felles bilde i hodet — og det er dirigentens ansvar å gi dem det bildet, gjerne ved hjelp av lydeksempler, ord eller bilder («tenk mørk fløyel», «tenk varm sjokolade»).

3. Intonasjon som klangelement

Intonasjon og klang henger uløselig sammen. Når to toner er i perfekt intonasjon med hverandre, oppleves de som én samlet lyd — de «smelter». Når de er ute av tune, oppleves de som to separate lyder, og klangen fragmenteres.

Særlig viktig er kvintene og tersene i akkordene. En rein kvint gir en åpen, klingende klang. En falsk kvint gir uro og «svev» i klangen. For mer om intonasjonmetodikk, se vår guide om intonasjon i korps.

4. Dynamikk og klangfarge

Klangfarge endres med dynamikk — men ikke alltid på den måten musikantene tror. I piano er det en tendens til at klangen blir tynn og anspent. I forte kan den bli skarp og presset. God klangkvalitet gjennom hele det dynamiske spekteret krever bevisst arbeid.

Et konkret prinsipp: i piano skal klangen bli mørkere og mer konsentrert — ikke tynnere. I forte skal den ekspandere, ikke eksplodere. Luftstrømmen skal alltid være fast og støttet, uansett dynamisk nivå.

5. Artikulasjon og frasering

Måten toner anslås og avsluttes på påvirker klangen i stor grad. En klangøvelse som fokuserer på lange toner uten artikulasjon er nyttig — men til slutt må klangen overleve også i musikalske fraser med varierende artikulasjon.

Fraseringens buede linjer, høydepunkter og nedganger er klanglige beslutninger like mye som musikalske. En god frase har en naturlig klanglig bevegelse — den vokser og avtar som en menneskelig pust.

---

Slik trener du klang i praksis — metodikk

Kunnskap om klang er ingenting uten praktisk trening. Her er et metodisk rammeverk for systematisk klangutvikling i korps.

Unisonøvelser og koral

Unison — alle spiller samme tone — er klangøvelsenes alfa og omega. Det er enkelt nok til at alle kan fokusere på klangen, og avslørende nok til at alle svakheter blir synlige.

Start hver koralsøkt med en felles Bb4 (B-flat over midten) i mezzo forte. Hold tonen i 8 slag. Lytt. Hva skjer? Er det svev i klangen (intonasjonsproblemer)? Er det noen som stikker seg ut (blendingsproblemer)? Er klangen livløs (støtteproblemer)?

Koraler er den klassiske klangskolen for korps — og med god grunn. En langsomt spilt koral tvinger frem lytting, konsentrasjon og musikalsk intensjon. Bruk minst 10–15 minutter på koral ved starten av øvelsen, behandlet som en klangøvelse, ikke som et stykke å «komme igjennom».

Klangøvelser for seksjonene

Seksjonsjobbing er nøkkelmetoden for å bygge blend (se øvingsteknikk-guiden for steg-for-steg-modellen). Sett av tid til at klarinettene jobber for seg, hornistene for seg, og trombonistene for seg — med fokus på å lytte til hverandre og tilpasse seg.

Seksjonsøvelse: Gjøk-speilet Spiller 1 spiller en tone i 4 slag. Spiller 2 «speiler» tonen umiddelbart — prøver å kopiere nøyaktig klangfarge, dynamikk og intonasjon. Deretter gjøres det med tre musikanter, fire, hele seksjonen. Dette trener blend på en konkret og lekende måte.

Hele-korps-øvelser for homogenitet

Når seksjonene har jobbet for seg, er det tid for å sette dem sammen. Her er målet å høre hele korpset som én enhet.

Øvelse: Nedre stavkirke Spill kun basstemmer og mellomtemmer (tenorer). La disse klinge alene i 4 slag. Legg deretter til øvre mellomtemmer. Deretter sopranene. Det er som å bygge en kirkesteinmur stein for stein — hvert lag legges forsiktig på det forrige. Dette gir musikantene en forståelse av klangpyramiden i praksis.

30-minutters klangfokus-økt:

• 0–5 min: Individuell oppvarming med fokus på pust og støtte
• 5–15 min: Koral i fullt korps (to koraler, rolig tempo)
• 15–22 min: Seksjonsjobbing (gjøk-speilet eller lignende)
• 22–30 min: Gjenoppbygging av hele-korps klang via «nedre stavkirke»

45-minutters klangfokus-økt: Legg til 15 minutter med repertoararbeid der klangprinsippene anvendes på et konkret musikkstykke.

60-minutters klangfokus-økt: Legg til ytterligere 15 minutter med fri improvisasjon over enkle akkordprogresjoner — musikantene fokuserer på å klinge godt, ikke på å spille riktige noter.

---

Janitsjar vs. Brassband — klangens særtrekk

Janitsjarkorpset og Brassbandet er to svært ulike klanguniverser, og dirigenten som kjenner forskjellene kan lede mer presist.

Janitsjarkorps (treblåsere + messingblåsere + slagverk): Klangidealet er mer heterogent — man ønsker kontrasterende klangfarger mellom treblåsere og messingblåsere, men likevel en samlet blend. Utfordringen er akustisk: klarinetter og fløyter produserer en fundamentalt annerledes klang enn trompeter og horn. Å «blende» disse krever dynamisk balansering (treblåserne dominerer vanligvis i piano, messingblåserne i forte) og felles intonasjonssystem (A=442 Hz anbefales for janitsjar).

Brassband (kun messinginstrumenter): Her er klangidealet mer homogent fra starten — alle instrumenter er av messing, og klangpaletten er naturlig mer samlet. Utfordringen er at klangen lett kan bli «tung» og monokromatisk uten bevisst dynamisk variasjon. Brassband jobber mye med klangfarge gjennom embouchure-variasjon, konisk vs. sylindrisk rørform (horn og tuba vs. trompet og trombone) og vibrato.

Vibrato i korps er et eget kapittel. I Brassband er vibrato mer vanlig i solostemmer, men skal aldri brukes i ensemble-spill uten dirigentens eksplisitte instruksjon — vibrato fra mange musikanter samtidig skaper uro i klangen, ikke varme. I janitsjar er vibrato hos fløytister noen ganger tradisjonelt akseptert, men bør avpasses med resten av klangbildet.

---

Vanlige klangfeil og løsninger

---

Koraler i korps — den undervurderte klangskolens verktøykasse

Koralspilling er sannsynligvis den mest effektive enkeltmetoden for klangutvikling i korps — og den er alvorlig undervurdert i norsk korpspraksis.

En koral spilt sakte, med fulle akkorder og lange bindebuer, tvinger frem nøyaktig det som trengs for klangutvikling: aktiv lytting, pust-koordinering, intonasjonsfokus og dynamisk bevissthet. Det er ingen raske noter å gjemme seg bak, ingen rytmiske utfordringer å skylde på. Klangen er alt.

Erfarne korpsdirigenter anbefaler minimum to koraler per øvelse som en fast del av oppvarmingen. En enkel koralsamling for janitsjar — eller en av de mange Brassband-koralsamlingene — er et uvurderlig verktøy.

Koraler egner seg også utmerket for å jobbe med spesifikke klangproblem. Er balanseproblemet mellom horn og kornetter? Spill en koral der hornistene spiller forte og kornetistene piano — og la alle lytte til den uvanlige balansen. Er blend i tromboneseksjonen svak? Bruk en koral der bare trombonene spiller, og be de andre lytte og gi tilbakemelding.

Et siste poeng: koraler er glimrende for å avslutte øvelsen, ikke bare starte den. En avslutningskoral samler klangen, roer ned musikantene og gir en felles opplevelse av det korpset har jobbet mot i løpet av øvelsen. Det er en musikalsk «landing».

---

Sang i korpsøvelsen — det mest undervurderte klangverktøyet

Spør en erfaren dirigent hva som hadde størst effekt på korpsets klang, og svaret er forbausende ofte: vi begynte å synge. Sang i korpsøvelsen er kanskje den enkleste og mest kraftfulle metoden for å bygge gehør, intonasjon og klangbevissthet — og den er nesten fraværende i norsk korpspraksis.

Hvorfor virker det? Når musikanten synger, forsvinner instrumentet som mellomledd. Det finnes ingen ventiler, klaffer eller embouchure å gjemme seg bak. Musikanten må høre tonen inne i seg selv før den kan produseres. Denne indre forestillingen om klang er nøyaktig det som mangler hos musikanter som spiller teknisk riktig, men klanglig tomt.

Øvelse: Syng med notenavn og stum fingersetting

Denne øvelsen trener gehør, puls, luftbruk og noteforståelse i én og samme aktivitet:

1. Velg en enkel melodi fra repertoaret — gjerne en frase alle kjenner godt.
2. Musikantene holder instrumentet i spilleposisjon, men blåser ikke. De trykker ned riktige ventiler eller klaffer mens de synger.
3. Syng med notenavn (C, D, E osv.) i stedet for «la» eller nøytral vokal. Notenavnene forankrer tonehøyden til et bevisst sted — musikanten må vite hvilken tone de synger.
4. Viktig: lange toner synges med puls. Ikke hold en lang «Aaaa» — marker hvert slag med en ny ansats på vokalen. En punktert halvnote synges som tre tydelige «A – A – A» i legato, ikke som én utstrukket lyd.

Hvorfor pulsert sang på lange toner? Tre grunner:

• Luftbruk: Hver ny ansats krever aktiv puststøtte. Musikanten lærer å holde luftstrømmen i gang gjennom hele notens varighet — nøyaktig den ferdigheten som trengs for stabil klang på instrumentet.
• Pulsfølelse: En punktert halvnote er ikke bare «lang» — den er tre slag. Når musikanten synger tre tydelige ansatser, internaliseres pulsen fysisk. Musikanter som gjør dette regelmessig, mister langt sjeldnere tellingen i lange toner.
• Noteforståelse: Mange unge musikanter vet at en punktert halvnote «varer lenge», men har ikke et presist indre bilde av hvor lenge. Pulsert sang gjør varighet konkret og kroppslig.

Steg-for-steg i øvelsen:

1. Dirigenten synger frasen først, med pulserte lange toner, mens alle ser i notene.
2. Alle synger sammen — med stum fingersetting på instrumentet.
3. Halve korpset synger, halve spiller (bytter etter 4 takter).
4. Alle spiller — og dirigenten sier: «Husk klangen dere akkurat sang. Spill den.»

Denne syklusen — syng → spill → syng → spill — skaper en direkte kobling mellom det indre klangbildet og den produserte lyden. Dirigenter som innfører dette som fast rutine (5 minutter per øvelse), opplever typisk merkbar intonasjonsforbedring innen få uker — fordi musikantene for første gang faktisk hører hva de prøver å spille.

3-punkts lyttesjekk for blend

Når seksjonen synger eller spiller en felles tone, kan du bruke denne enkle selvsjekken som hver musikant gjør for seg selv:

1. Hører du deg selv tydelig? → Spill svakere.
2. Hører du deg fortsatt? → Juster intonasjonen din mot naboen.
3. Hører du deg ennå? → Juster klangfargen — du stikker ut med en annen tonekvalitet.

Målet er at du ikke hører deg selv som en separat stemme. Når du forsvinner inn i seksjonsklangen, blender du. Denne trestegs-sjekken gir musikantene et konkret, selvstyrt verktøy de kan bruke i enhver situasjon — uten at dirigenten trenger å si noe.

Trioer: sjekk blend i grupper på tre

Del seksjonen i trioer (grupper på tre musikanter). Hver trio spiller en felles tone eller en kort frase. Resten av seksjonen lytter og gir tilbakemelding: «Hørte vi tre separate stemmer, eller én samlet?» Bytt trio etter 30 sekunder.

Trioer er ideelle for blend-arbeid fordi tre musikanter er nok til å avsløre klangforskjeller, men få nok til at hver enkelt hører seg selv tydelig. Når trioene blender, blender seksjonen.

Sang i seksjonsjobbing og koralarbeid

Sang kan integreres i eksisterende øvelsesformer:

• Koraloppvarming: Syng koralen først, deretter spill den. Sammenlign klangen — er den like samlet?
• Seksjonsjobbing: La seksjonen synge sin stemme i en vanskelig passage før de spiller den. Det avslører umiddelbart om de vet hvordan stemmen skal høres ut.
• Intonasjonsarbeid: Syng en akkord og hold den. Justér med stemmen. Deretter spill den. Øret er kalibrert før instrumentet kommer inn.
• Feilsøking: Når en passage ikke fungerer, be seksjonen legge ned instrumentet og synge. Problemet blir ofte umiddelbart tydelig — de hører hverandre på en annen måte uten instrumentstøy.

Mange musikanter — og dirigenter — vegrer seg for å synge. Start enkelt: en enkel frase, alle synger unisont, ingen trenger å synge vakkert. Det handler om å koble øre til lyd. Etter noen ganger er motstanden borte, og verdien åpenbar.

---

Hvis du bare gjør tre ting

1. Felles innpust før hver tone i koral. Koordinert pust er gratis klangforbedring.

2. Ti minutter seksjonsjobb per øvelse. Bland seksjonen slik at de klinger som én stemme.

3. Gi musikantene et klangbilde, ikke bare en instruksjon. «Tenk mørk fløyel» virker bedre enn «spill mørkere».

---

Tiltaksoversikt

---

Ofte stilte spørsmål om klangutvikling i korps

Hva er den raskeste måten å forbedre klangen på i et korps? Den raskeste synlige forbedringen kommer nesten alltid fra å koordinere innpust. Be alle puste inn på samme tid, på samme måte, og hold en lang tone. Klangen samles umiddelbart fordi luftstrømmene synkroniseres. Det er ikke en permanent løsning, men det er en dramatisk demonstrasjon av hva koordinert pust gjør.

Bør vi bruke vibrato i ensemble-spill? Som hovedregel: nei. Vibrato er en solistisk effekt som skaper uro i ensembleklangen. Unntaket er stilistisk begrunnet vibrato i spesifikke melodistemmer, og da kun etter tydelig dirigentinstruksjon. I koralspill og klangøvelser: alltid uten vibrato.

Hva er forskjellen på klang og intonasjon? Intonasjon er om tonene er i riktig frekvensforhold til hverandre. Klang er den samlede lydopplevelsen — fargen, varmen, homogeniteten. God intonasjon bidrar sterkt til god klang, men klang er mer enn intonasjon. Du kan ha perfekt intonasjon og likevel dårlig klang (hvis stemmegruppene ikke blender) — og du kan ha litt upresis intonasjon og likevel en varm, samlet klang.

Hvorfor klinger noen korps bedre enn andre selv om begge har dyktige musikanter? Fordi klang er en kollektiv ferdighet, ikke en sum av individuelle ferdigheter. Et korps med gjennomsnittlig dyktige musikanter som lytter aktivt til hverandre og har et felles klangideal, vil klinge bedre enn et korps med svært dyktige musikanter som spiller «for seg selv». Klang er teamarbeid — det handler om å gi og ta, og om å prioritere helheten over den individuelle prestasjonen.

Har NMF ressurser for klangutvikling? NMFs Den gode øvelsen er et utviklingsprogram som blant annet fokuserer på klangarbeid i korpsøvelsen. Programmet inneholder ukentlig oppfølging med en korpsutvikler og er tilgjengelig for både skolekorps og voksenkorps. Se også NMFs dirigentside for kurs og utviklingsmuligheter.

Hvor lang tid tar det å bygge en god korpsklang? Det varierer med korpsets utgangspunkt, dirigentens metodikk og øvingsfrekvensen. Med systematisk klangfokus (10–15 minutter per øvelse) kan de fleste korps merke tydelig forbedring i løpet av en sesong (ca. 30–40 øvelser). En virkelig konsistent og høy klangstandard tar gjerne 2–3 år å etablere som en del av korpsets identitet.

Kan vi jobbe med klang selv om vi har mange nybegynnere? Absolutt — faktisk er det lurt å begynne klangfokusarbeidet tidlig. Nybegynnere som lærer å lytte og koordinere pust fra starten, utvikler bedre klangvaner enn musikanter som begynner med klangarbeid etter år med innlærte uvaner. Tilpass øvelsene til nivå: enkle unisontoner og pust-koordinering er tilgjengelig for alle. Se også vår guide om aspirantkorps for mer om nybegynneropplæring.

Hva gjør vi med musikanter som har svært annerledes klang enn resten av seksjonen? Først: finn ut om det er et teknisk problem (embouchure, pust, instrument) eller et lytteproblem. Mye kan løses ved at musikantern bevisst justerer seg mot seksjonens klang — men de trenger å høre forskjellen. Bruk gjøk-speilet: la den aktuelle musikantern lytte til resten av seksjonen alene i 30 sekunder, og deretter forsøke å kopiere klangen. Gi ros for fremgang, ikke kritikk for utgangspunktet.

---

Sjekkliste for klangdirigenten

• ☐ Jeg starter hver øvelse med koordinert felles innpust i koral
• ☐ Jeg bruker minst 10 minutter per øvelse på dedikert klangarbeid
• ☐ Jeg har et konkret klangideal jeg kan beskrive med ord og bilder for musikantene
• ☐ Jeg jobber regelmessig med seksjonsjobbing for å bygge blend
• ☐ Jeg adresserer balansen mellom stemmegrupper minst én gang per øvelse
• ☐ Jeg bruker lange toner og koraler som klangøvelse, ikke bare teknisk oppvarming
• ☐ Jeg har diskutert vibrato-politikk med korpset og etablert felles normer
• ☐ Jeg kjenner til forskjellene mellom janitsjar- og Brassband-klanguniverser
• ☐ Jeg bruker kroppsholdning og pust som klangverktøy, ikke bare taktstokken
• ☐ Jeg avslutter øvelsen med en koral eller klangøvelse for å «lande» klangen
• ☐ Jeg gir musikantene klangbilder (metaforer) som supplement til tekniske instruksjoner
• ☐ Vi synger regelmessig i øvelsen — minst én frase per øvelse med notenavn og stum fingersetting
• ☐ Lange toner synges med puls (én ansats per slag), ikke som én lang lyd
• ☐ Musikantene kjenner 3-punkts lyttesjekken og bruker den selvstendig
• ☐ Jeg evaluerer klangutviklingen over tid — lytter til opptak og noterer fremgang

---

Ressurser og videre lesing

Klangutvikling henger tett sammen med intonasjon, undervisningspedagogikk og dirigentrollen. For å gå dypere, anbefaler vi:

• Intonasjon i korps — grundig gjennomgang av intonasjonmetodikk
• Undervisning i korps — pedagogiske prinsipper for korpsøvingen
• Korpsdirigenten — dirigentrollen og ledelse av korps
• Progresjonsplan — strukturert utvikling av korps over tid

NMF tilbyr en rekke kurs og utviklingsarenaer for dirigenter, inkludert Dirigentuka — Norges største dirigentkurs med over 100 deltakere årlig. For strategier mot frafall, se frafall i korps ungdom. For å bygge musikantenes eierskap til klangarbeidet, se musikantlederskap i korps.

---

Kom i gang i kveld

Klangutvikling krever ikke nytt notemateriell, dyre kurs eller ekstra øvingstid. Det krever bevissthet, metodikk og lytting.

Velg én øvelse fra denne guiden og prøv den på neste korpsøvelse. Koordinert innpust og en langsomt spilt koral er alt du trenger å starte med. La musikantene høre hva de kan oppnå sammen — og bygg videre derfra.

Oppvarmingsheftet — systematiske oppvarmingsøvelser for korps inneholder koraler, intonasjonsøvelser og skalaer som er ideelle for systematisk klangarbeid — ferdig tilrettelagt for janitsjar og Brassband.

Har du spørsmål om klangutvikling eller vil bestille notemateriell som støtter klangarbeidet? Besøk vår nettbutikk for et utvalg koraler og ensemble-litteratur tilpasset norske korps på alle nivåer.