← Alle guider / Rekruttering
Begynne i korps – alt du trenger å vite som ny korpsfamilie
Tenker du på å melde barnet ditt inn i korps? Denne guiden gir deg svar på alt du lurer på – fra riktig alder og instrumentvalg til kostnader, øvingstid og hva det første aspirantåret innebærer.
Det er noe helt spesielt med det øyeblikket et barn for første gang setter munnen til et instrument og lager en lyd. Kanskje litt skurrende. Kanskje ikke akkurat Mozart. Men det er deres lyd – og begynnelsen på noe som kan vare hele livet.
Hvis barnet ditt har sagt «jeg vil begynne i korps», eller du selv vurderer å melde dem på, er denne guiden til deg. Her får du svar på alt du lurer på: når man starter, hvilke instrumenter som passer, hva det koster, og hva som faktisk skjer det første året. Uten fagsjargong. Rett fra erfaringen.
Hva er egentlig et skolekorps?
Et skolekorps er et musikkorps for barn og unge, vanligvis tilknyttet en skole eller et lokalmiljø. I Norge finnes det over 1 000 skolekorps, og de er en av de største frivillige organisasjonene for barn i landet. Korps er ikke bare musikk – det er fellesskap, venner, konserter, 17. mai-tog og minner for livet.
I et skolekorps lærer barn og unge å spille et blåse- eller slagverksinstrument, lese noter og spille sammen i et ensemble. Opplæringen er strukturert, sosial og tilpasset alle nivåer – fra nybegynneren som aldri har rørt et instrument til den erfarne musikanten som ønsker utfordringer.
Korps i én setning: Et skolekorps er et fellesskap der barn lærer musikk, tar ansvar og vokser – både som musikere og som mennesker.
Når kan barn begynne i korps?
De aller fleste skolekorps tar imot nye aspiranter fra 3.–4. klasse, altså når barna er 8–10 år. Det er ikke tilfeldig: da er finmotorikken godt nok utviklet til å håndtere et instrument, og konsentrasjonsevnen er på plass for å lære noter og følge med i øvinger.
Noen korps har tilbud for enda yngre barn:
- Musikkleker / Mini-korps (1.–2. klasse): Enkle rytmeøvelser, sang og bevegelse – et fint forspill til det «ordentlige» aspirantåret.
- Aspirantkorps (3.–4. klasse): Her starter den strukturerte instrumentopplæringen.
Det finnes ingen øvre grense for å begynne i korps. Ungdom og voksne er hjertelig velkomne i de fleste korps, og mange begynner som tenåringer eller enda senere.
Kort svar: De fleste starter i 3.–4. klasse (8–10 år), men det finnes tilbud fra 1. klasse og oppover.
Slik begynner du i korps – steg for steg
Skal barnet ditt begynne i korps? Slik gjør dere det:
- Finn et korps i nærheten. Søk på Norges Musikkorps Forbund sin korpsfinnerside (nmf.no), eller spør på skolen. De fleste skoler har et tilknyttet korps.
- Ta kontakt med korpset. Send en e-post eller ring dirigenten/styret. Spør om når neste aspirantopptak er, og om det er ledige plasser.
- Bli med på infokveld eller prøveøvelse. Mange korps arrangerer dette for nye familier før oppstart – en fin mulighet til å møte andre og stille spørsmål.
- Velg instrument. Dirigenten hjelper gjerne med råd. Se instrumentoversikten lenger ned for en pekepinn.
- Meld barnet inn. Fyll ut innmeldingsskjema og betal kontingent. Instrumentet får dere som regel ordnet gjennom korpset.
- Møt opp på første øvelse. Ta med godt humør og forventning. Det er lov å være nervøs – alle andre var det også første gangen.
- Øv litt hjemme. Bare 10–15 minutter et par dager i uken gjør stor forskjell i starten.
Hvilke instrumenter kan man spille i skolekorps?
Dette er et av de vanligste spørsmålene nye korpsfamilier har. Her er en oversikt over de mest vanlige nybegynnerinstrumentene:
| Instrument | Beskrivelse | Vanskelighetsgrad | Passer for |
|---|---|---|---|
| Fløyte | Lys og klar klang. | Middels | Krever tålmodighet med luftretning og fingerkoordinasjon. Instrumentet holdes horisontalt, noe som kan ta litt tid å venne seg til. |
| Klarinett | Enkelt rørblad, mykt og varmt i lyden. Svært allsidig. | Middels | Krever litt embouchure (munnstilling) og pustekontroll. Gir stor variasjon og mange muligheter etter hvert. |
| Altsaksofon | Bæres i reim, rund og fyldig klang. Lett å få lyd i. | Lettere start | Gir rask mestringsfølelse. Passer godt for barn som liker en varm, fyldig klang. Brukes i janitsjarkorps. |
| Kornett / Trompet | Messinginstrument med ventiler. Kornett (brassband) har litt mykere og rundere klang enn trompet (janitsjar). | Middels | Spennende fra første dag. Krever tålmodighet med leppestyrken over tid. |
| Althorn / Valthorn | Althorn brukes i brassband, valthorn i janitsjar. Begge gir varm og bærende klang – men valthorn er krevende å spille rent. | Althorn: lettere / Valthorn: krevende | Althorn passer fint for yngre barn; valthorn krever ekstra tålmodighet og jevn øving. |
| Trombone | Messinginstrument med slide (uttrekk). Finnes i mindre utgaver med ventil for kortere armer. | Middels | Gøyalt og visuelt. Trenger litt armrekkevidde, men svært givende. |
| Eufonium / Baryton | Stort messinginstrument, rik og dyp lyd. «Bassen» i mellomregisteret. | Lettere start | Populært, viktig for klangbildet og ofte lettere enn det ser ut som. |
| Slagverk | Trommer, skarptromme, pauker, marimba, xylofon og mer. Inkluderer melodisk slagverk. | Varierer | Korps-slagverk handler om langt mer enn trommesett: melodisk slagverk (marimba, klokkespill, xylofon), pauker, skarptromme og mye mer. Trener koordinasjon, notelesing og rytmisk ansvar i ensemblet. |
Råd til instrumentvalg: La barnet få prøve noen instrumenter hvis mulig. Lyden av instrumentet, og om barnet synes det er spennende, er viktigere enn hva som er «enklest». Dirigenten i korpset er din beste rådgiver her.
Les mer om progresjonsplanen og hvordan den er tilpasset hvert instrument i norske skolekorps.
Hva koster det å være med i korps?
Korps er ett av de rimeligere fritidstilbudene for barn i Norge. Her er en typisk kostnadsoversikt:
| Utgift | Typisk kostnad |
|---|---|
| Årskontigent | 500–2 000 kr/år |
| Instrumentleie (hvis korpset leier ut) | 0–500 kr/år |
| Notehefter til aspirant | 100–300 kr |
| Uniformsdeler (lue, slips, skjorte) | 200–800 kr (engangskostnad) |
| Leir (valgfritt) | 500–2 000 kr per leir |
Mange korps har søskenmoderasjon og støtteordninger for familier som trenger det. Spør korpset om de har stipend eller betalingsordninger – de fleste ønsker at økonomi ikke skal være en hindring.
I tillegg til kontingenten er det lurt å ha et godt opplæringshefte. Korpshåndboka gir strukturert hjemmeøving fra første dag, tilpasset akkurat det instrumentet barnet spiller.
Det første året: aspirantkorpset
Det første året i korps kalles aspirantåret, og barnet er da en del av aspirantkorpset – en egen gruppe for nybegynnere med tilpasset opplæring. Les vår komplette guide til aspirantkorps for mer om organiseringen.
Her er en typisk progresjon gjennom aspirantåret:
Høst (august–november):
- Bli kjent med instrumentet – holde det riktig, lage de første lydene
- Lære de første notene og den grunnleggende noteskriften
- Enkle melodier og øvelser i gruppe
- Kanskje en liten høstkonsert
Vinter/vår (januar–juni):
- Gradvis mer avanserte melodier
- Samspill i gruppen øker
- Forberedelse til 17. mai (for de som er klare)
- Avslutningskonsert – et stort øyeblikk for både barn og foreldre
3 ting korps gir barna dine
Korps handler om mer enn å spille riktige noter. Her er tre ting barna faktisk tar med seg:
1. Mestring over tid
Å lære et instrument er ikke noe som skjer på én uke. Det tar tid, og det kræsjer av og til. Men den følelsen av å beherske noe som var vanskelig – den er uvurderlig. Barn som spiller i korps lærer at innsats gir resultater, og at det er lov å øve og prøve igjen.
2. Å være en del av noe større
I et ensemble er du avhengig av de andre, og de andre er avhengige av deg. Du spiller ikke bare for deg selv – du er et ledd i en helhet. Det gir tilhørighet, ansvar og lagfølelse som er vanskelig å få på andre arenaer.
3. Venner for livet
Mange av de sterkeste vennskapene oppstår i korps. Barn og unge som øver, reiser og spiller konserter sammen, knytter bånd som varer. Korps er sosialt, varmt og inkluderende – for alle slags barn.
Sjekkliste: Klar for første øvelse?
Her er en praktisk sjekkliste for nye korpsfamilier:
- Innmelding er sendt og kontingent er betalt
- Instrument er hentet eller lånt fra korpset
- Nybegynnerheft / notehefte er kjøpt eller bestilt
- Du vet når og hvor øvelsene er
- Barnet vet hva det skal ha med seg (instrument, noter)
- Du har sagt til barnet at det er lov å være nervøs – alle andre var det også første gangen
- Du har sjekket om det er en foreldregruppe du kan bli med i
- Dere har snakket om å øve litt hjemme – 10–15 minutter, noen dager i uken
- Barnet gleder seg!
Vanlige bekymringer – og svar fra oss
«Vi har ingen musikkbakgrunn i familien»
Det trenger dere ikke. Korps er der barna lærer musikk fra bunnen av. Foreldrene trenger ikke kunne en eneste tone – det viktigste dere gjør er å støtte, lytte og oppmuntre.
«Har vi tid?»
De fleste korps har øvelse 1–2 ganger i uken. Det er mulig å kombinere med idrett og andre aktiviteter, men det kan kreve litt planlegging. Mange familier velger korps som det ene store fritidstilbudet – og angrer ikke.
«Hva om barnet ombestemmer seg?»
Det skjer. Mange barn prøver korps og velger noe annet – og det er helt greit. Men erfaring viser at de fleste barna som kommer gjennom det første halvåret, fortsetter. Gi det litt tid.
«Er korps bare for jenter?»
Absolutt ikke. Norske skolekorps er for alle – jenter, gutter og alle imellom. Slagverk og messinginstrumenter har alltid hatt god kjønnsbalanse, og de fleste korps jobber aktivt for å rekruttere bredt.
Ofte stilte spørsmål om å begynne i korps
Når kan barn begynne i korps?
De fleste skolekorps tar imot nye aspiranter fra 3.–4. klasse, når barna er 8–10 år. Da er finmotorikken og konsentrasjonsevnen godt nok utviklet til å lære et instrument. Noen korps har også musikkleker eller minikorps for yngre barn fra 1.–2. klasse.
Hva koster det å være med i korps?
Kontingenten i norske skolekorps varierer, men ligger typisk mellom 500 og 2 000 kroner i året. Mange korps leier ut instrument gratis eller til en liten leiesum. Det kan komme tilleggskostnader til uniformsdeler, noter og leirer, men korps er generelt ett av de rimeligste organiserte fritidstilbudene for barn.
Trenger barnet å kunne noter for å begynne i korps?
Nei, absolutt ikke. Korps er der barna lærer å lese noter – det er hele poenget med aspirantopplæringen. Du starter fra null. Opplæringen er lagt opp slik at alle starter fra null.
Hvilke instrumenter kan man spille i skolekorps?
Vanlige nybegynnerinstrumenter i skolekorps er fløyte, klarinett, altsaksofon, kornett/trompet, althorn/valthorn, trombone, eufonium/baryton og slagverk. Hvilket instrument som passer best avhenger av barnets alder, fysikk, interesser – og om korpset er janitsjar eller brassband. Dirigenten hjelper alltid med valget.
Hvor ofte er det øvelse i korps?
De fleste skolekorps har øvelse 1–2 ganger i uken, typisk én fellesøvelse om ettermiddagen. I tillegg anbefales det å øve 10–15 minutter hjemme noen dager i uken, særlig i starten. Det er overkommelig for de aller fleste familier.
Hva skjer det første året i korps (aspirantåret)?
Det første året kalles aspirantåret. Barna øver i en egen aspirantgruppe med tilpasset opplæring, lærer å lese noter, bli kjent med instrumentet sitt og spiller enkle melodier. Mot slutten av året er mange klare til å delta i det store korpset – gjerne med en liten konsert eller oppvisning som høydepunkt.
Må foreldre engasjere seg i korps?
Korps er en frivillig organisasjon, og foreldreengasjement settes stor pris på. Det betyr ikke at du må stille opp på alt – men korps fungerer best når familiene bidrar litt, enten med å kjøre til konserter, hjelpe på stands eller delta i foreldregruppa. De fleste synes det er sosialt og morsomt.
Kan barn uten musikkbakgrunn begynne i korps?
Ja, det er nettopp det korps er til for. Du trenger ingen forkunnskaper – verken barnet eller foreldrene. Aspirantopplæringen er lagt opp slik at alle starter fra samme sted. Det er absolutt ikke noe krav om musikalsk bakgrunn.
Vil du ha en god start?
Et av de viktigste suksesskriteriene for det første korpsåret er strukturert hjemmeøving. Når barnet vet hva det skal øve på og øvelsen er morsom, holder motivasjonen seg mye bedre – og fremgangen er synlig raskere.
Korpshåndboka er laget spesielt for aspiranter i norske skolekorps. Den følger felles progresjon – slik at alle instrumenter i korpset lærer de samme melodiene og trinnene samtidig. Det gjør hjemmeøvingen enkel og meningsfull fra første dag.
Et morsomt supplement er Øvetoget – en øvehjelper der barnet fargelegger en vogn i toget for hver øvesesjon. Enkelt, visuelt og motiverende for de minste.
Når barnet er klar for mer, finnes Korpshåndboka i versjoner for alle de vanligste instrumentene:
- Korpshåndboka for fløyte
- Korpshåndboka for klarinett
- Korpshåndboka for trompet og kornett
- Korpshåndboka for slagverk
Se alle noter og hefter i nettbutikken – laget av dirigenter, for dirigenter og korpsfamilier.
Er du dirigent eller korpsansvarlig?
Jobber du med rekruttering i ditt korps? Les rekrutteringsguiden vår for tips og verktøy til å tiltrekke nye aspiranter og beholde dem gjennom det første året.
Lykke til med korpslivet – enten du er en ny korpsfamilie på vei inn i en herlig verden, eller en dirigent som ønsker å ta imot dem på best mulig måte.